Kategori: Uncategorized

Justisdepartementet har nå landet et endelig forslag til reguleringsplan for Taraldrud, etter å ha brukt sommeren på å gå gjennom alle høringssvarene. Statssekretær Thor Kleppen Sættem opplyste på et møte med politisk ledelse i Oppegård og Ski i dag at beredskapssenteret skal holde seg innenfor de kommunale støygrensene, skriver Østlandets Blad.

De kommunale støygrensene i både Oslo, Oppegård og Ski er strengere enn de nasjonale, men beredskapssenteret har hittil forholdt seg til de nasjonale støygrensene.

Sættem sa at innebygging av skytebanene er uaktuelt, men at de i det endelige forslaget har lagt til overbygg over standplass, samt ytterligere støydemping i bygningsmassen i SIBO-anlegget, for å redusere støyen fra senteret.

– Alle boliger, skoler og barnehager ligger nå innenfor de kommunale grensene, sier Sættem.

Statssekretæren hadde ikke noen nye støydempende tiltak for friluftsområdene.

Reguleringsplanen er oversendt til kommunalminister Jan Tore Sanner, for godkjenning der. Planen er ikke offentliggjort ennå.

Søndag 6. august kan du nyte de flotte friluftsområdene rundt Taraldrud med løpeskoene på: Stopp støyen-løpet tar deg rundt Grønliåsen (10 km), eller over Taraldrud (2 km). I tillegg blir det en 16,5 km lang sykkelløype som også går over på østsiden av E6.

Her ser du kart over de ulike løypene.

Og her kan du laste ned en plakat med informasjon om løpet. Vi setter stor pris på om du henger den opp på synlige steder i ditt nærmiljø, og deler den med andre på nett.

Husk å melde deg på – her!

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet innrømmet på TV2-nyhetene lørdag at kommunikasjonen fra departementet ikke har vært god nok.

Det er vi enig i. Derfor har vi samlet noen gode tips, som dere kan ha i bakhodet neste gang dere regner med å møte lokal motstand i et prosjekt dere ønsker å gjennomføre:

1. Ta våre bekymringer på alvor! Bekymringene bygger på at vi har lest saksdokumentene, satt oss inn i problemstillingene, og forstått hvilken betydning dette får for våre barn. Vi er oppriktig bekymret for hva det vil gjøre med dem å vokse opp med eksplosjoner og skuddsalver som bakgrunnslyd til hele barndommen. Det burde blitt faglig utredet, og dere burde fulgt Barnekonvensjonens pålegg om en vurdering av barnas beste. Vi blir ikke betrygget av at dere avfeier vår frykt med at barna «blir vant til» skytestøyen.
2. Vær ærlige! Dere innrømmer at granateksplosjonene og skytingen vil høres i skolegården, i skogen og i boligfeltene rundt. Men når dere snakker om «gjennomsnittsstøy» når dere skal forklare hvor plagsom støyen blir, så gir ikke det et riktig bilde. Det er en manipulerende måte å bruke tall på. Gjennomsnittsmålinger kan være relevant når man snakker om jevn støy fra for eksempel en vei, men det blir fullstendig meningsløst når vi snakker om en skytebane. Støy fra eksplosjoner og skytebaner fremstår ikke som noe årsgjennomsnitt. Den er punktuell, og vil høres som smell og eksplosjoner. De kan ikke smøres tynt ut over et år, og fortelle sannheten om hvordan støyen vil bli. Det hjelper ikke at gjennomsnittvinden en dag er lett bris, hvis huset ditt blir tatt av en tornado.
3. Ikke si at dere holder dere innenfor gjeldende støygrenser, når dere legger opp til å bryte de juridiske, kommunale støygrensene i Ski, Oppegård og Oslo. Eneste grunnen til at dere kan påstå dere er innenfor, er at de nasjonale støygrensene ble lempet på rett før denne planen ble lagt fram. Altså: Smellene er like høye, men det blir ikke definert som noe problem lenger. Men for oss er det like fullt et støyproblem. I reguleringsplanen foreslår dere støy som vil overstige verdier for gul sone og kanskje nærme seg rød sone for bebyggelse. De mest utsatte boligene på Bjørndal vil få utendørs støynivå fra helikopter – også om natten – som strider mot Støyforskriften i Oslo. Og retningslinjene for nærfriluftsområder, har dere glemt dem?
4. Ikke pynt på virkeligheten! På bildene ser det ut som Taraldrud ligger midt ute i skogen, langt fra folk, helt i utkanten av Ski kommune. Hadde dere brukt bilder fra en annen vinkel, eller latt være å manipulere bort bebyggelse, ville man sett at Bjørndal sør i Oslo og Ødegården og Tårnåsen i Oppegård ligger bare noen hundre meter unna.  
5. Vær konsistente! Når dere på informasjonsmøtet 2. november 2016 sier at «mesteparten av skytingen er innendørs, og unntaksvis utendørs», og et halvt år senere sier at to tredeler av skytingen vil foregå utendørs, og nå i sommer har vært knallharde på at dere må trene utendørs (selv om tidligere leder av beredskapstroppen mente en innendørs skytebane var helt optimalt for politiets behov), da er det ikke lett å vite hva vi skal tro. Men én ting er sikkert: Vi mister tillit til dere. Det blir vanskeligere å tro på noe av det dere sier.
6. Ikke si det har vært «veldig mye dialog» når dere nettopp har sagt nei til vår bønn om et informasjonsmøte for berørte innbyggere før høringsfristen gikk ut. Dere kan riktignok krysse av for at dere har informert, dere har tross alt avholdt noen informasjonsmøter og lagt ut planen til offentlig gjennomsyn og høring. Men hvor mange promille av de som blir rammet av støyen fikk med seg det? Oslo er utelatt fra konsekvensanalyser, selv om Bjørndals bebyggelse bare er 700 meter fra den planlagte skytebanen. Vi forventer mer! Dialog er toveis, og det forutsetter i det minste at begge parter er til stede. God kommunikasjon forutsetter at budskapet ikke bare er sendt, men også mottatt og forstått.
7. Ikke tro at det blir mindre trøbbel av å unnlate å fortelle bydelspolitikere og beboere på Bjørndal hva som venter dem. Det gjør det ikke lettere å svelge støyplagene dere serverer. Forhold dere i stedet til Plan- og bygningsloven med kravene den stiller til medvirkning. Prøv å sende ut nabovarsel, som folk flest. Da blir alle informert, man får anledning til å si sin mening, før en beslutning blir tatt. Ofte blir det både gode løsninger og gode naboskap av det.
8. Ikke fortell oss at «sånn blir det» før det faktisk er politisk bestemt! Det er arrogant, provoserende, og det er faktisk ikke sant: Vi har gode demokratiske prosesser her i landet, og så lenge en sak er ute på høring, så er det ikke bestemt. Vi syns en slik framstilling er særlig graverende i møte med tillitsvalgte elever, som også skal lære demokrati i praksis gjennom vervene sine. Hvis Justisdepartementet – øverste myndighet for lov og orden i Norge – i stedet skaper inntrykk av at beslutningene er tatt og at elevenes synspunkt ikke har betydning, hva lærer de av det?
9. Støydempende gapahuker?! Ærlig talt.. Mener dere at vi skal bytte bort stillhet, rekreasjon, konsentrasjon og trivsel mot støydempende gapahuker? Det viser med all tydelighet at dere ikke har forstått vår bekymring.
10. Gi dere selv tid til å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Saken fikk 6 ukers høringsfrist – lovens minimum – midt i sommeravslutningsrushet for alle.Vi ønsker at en så viktig beslutning skal fattes på et best mulig grunnlag. Det får man når alle berørte parter og relevante faginstanser har fått sagt sitt. Derfor mener vi at for eksempel Barneombudet og Folkehelseinstituttet burde få tid til å uttale seg. Syns dere det er bra at deres innspill ikke kom med? Med en så kort tidsfrist kommuniserer dere at det ikke er så nøye hva de mener om saken. Vi blir ikke mindre bekymret av dét.

Men vi ønsker fortsatt dialog! Når kan dere møte oss?

Kjente norske forvaltningsforskere har studert prosessen bak etableringen av politiets nasjonale beredskapssenter (PNB). De beskriver hvordan prosjektet har endret seg voldsomt over tid, samtidig som vesentlige spørsmål ikke har blitt diskutert og vurdert i det hele tatt.

Tidsskriftet Stat og styring har omtalt forskningen, som inngår i et større internasjonalt prosjekt for å bygge kunnskap om kriseforståelse, samhandling og ressurshåndtering.

De konkluderer med at «prosessen fulgte en såkalt garbage can-strøm hvor løsninger, problemer, aktører og muligheter møtes i nesten tilfeldige avgjørelser». Blant de åpenbare manglene, er grundige diskusjoner om organisering, samt samarbeid mellom Politet og Forsvaret.

Forskerne forteller også at høytstående embetsmenn i Justisdepartementet er skeptiske til verdien av beredskapssenteret, blant annet på grunn av det de karakteriserer som uklare beslutningsprosesser og lite oppmerksomhet om hvordan beredskapen bør organiseres.

Les hele artikkelen her!