– Jeg er både stolt og veldig ydmyk. Dette er jo en gruppering som har holdt det gående gjennom bare et drøyt halvår, så det var ikke forventet å få denne nominasjonen. Men du verden, så hyggelig det er, sier Helge Marstrander til Oppegård Avis, som kunngjorde nominasjonene.
Oppegård kommunes frivillighetspris deles ut hvert år, til en person eller gruppe som utfører uegennyttig innsats til beste for innbyggerne, eller som har bidratt til bedret trivsel og livskvalitet for andre, over lengre tid eller av betydelig omfang.
Ordfører Thomas Sjøvold deler ut Frivillighetsprisen for 2017 i Kolben 30. januar.
I løpet av det nye året vil forhåpenligvis enda flere se at beredskapssenteret, slik det foreligger nå, er en dårlig løsning for alle parter.
Justis- og beredskapsminister Per Willy Amundsen (FrP) hevder fortsatt:
«Dette er et godt prosjekt! Jeg er stolt av prosjektet, som det er gjort et godt og raskt arbeid på!»
Hadja Tajik (Ap) har imidlertid uttalt:
«Dette er en situasjon du har satt oss i, Justisminister!»
«Det er ditt mangel på lederskap, ditt mangel på håndtverk som har puttet oss i en situasjon der vi er nødt til å velge mellom å svekke fremdriften og eller putte unger i en situasjon der de må høre skyting i skolegården hver eneste dag!»
Beredskapssenteret fremstår som et symbolsenter og «fyrtårn» for FrP, ikke det beredskapstiltaket som Norge virkelig trenger.
Dette er et beredskapssenter som umuliggjør samvirketrening med andre beredskapsressurser, stikk i strid med anbefalingene til 22. juli-kommisjonen.
Dette beredskapssenteret vil sørge for at ressursene heller ikke i framtiden vil «finne hverandre», fordi det legges opp til isolering av trening.
22. juli-kommisjonens klare anbefalinger om fokus på ledelse, samhandling, kultur og holdninger er totalt oversett. Også andre offentlige utredninger, Stortingsmeldinger og samarbeid med Forsvaret er «glemt» i planleggingen av senteret.
Planene for beredskapssenteret strider med eiers føringer på flere viktige punkter. Planene fokuserer på «design-to-cost», med en fast prislapp, i stedet for på hva Politiet virkelig trenger og kvaliteten på senteret.
Dette er et beredskapssenter der Politiet ikke får lov å øve slik de ønsker:
Verken med helikoptertrening eller hyppigheten og størrelsen av sprengninger med eksplosiver og treningsgranater.
Skytebanene får støyvoller og standplasser som er så innebygde at det ikke blir realistisk trening i forhold til vær og vind. Politiet må skyte gjennom munningsdempere for at det ikke skal støye over grenseverdiene fastlagt i reguleringsbestemmelsene.
Begrensninger i skytetidene, som reguleringsplanen fastsetter, gjør at verken Politiet eller beboere og Klima- og miljødepartementet egentlig er helt fornøyde.
Mange av premissene for støyutredningene er unntatt offentligheten. Støyutredningene var for «strenge» for prosjektet, slik at de byttet akustiker for å sikre at planene ble vedtatt.
Nasjonale retningslinjer definerer støygrenser for gule støysoner. I slike soner frarådes det å bygge boliger, uten støyavbøtende tiltak. Prosjektet, på sin side, har karakterisert dette som «områder med lav til moderat støybelastning». Retningslinjene for staten presiserer at 15 % av befolkningen kan føle seg sterkt plaget av støy, også i utkanten av disse støyområdene. Prosjektet unnlater å kommentere eller bry seg om hvor mange boliger og personer som disse 15 % vil utgjøre.
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er utført med representanter fra Ski og Oppegård kommune, men ingen representanter fra Oslo kommune og heller ikke fra Vann- og avløpsetaten, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statsnett, Hafslund nett, Ruter eller Statens vegvesen.
Oslo kommunes poengtering av mangler i konsekvensanalysene er «glemt» i det videre planarbeidet. Barn, unge og organisasjoner i Oslo er i liten grad gitt mulighet for å påvirke planene. Konsekvensen for nye planlagte boligområder i Oslo er ikke vurdert. Støysonekart er ikke utarbeidet på den måten som Oslo kommune har bedt om, og det er ikke beskrevet hva slags samlet støysituasjon som befolkningen blir påført.
Helse og samfunnsøkonomiske konsekvenser for Oslo er ikke vurderert, selv om bydelsoverlegen i Bydel Søndre Nordstrand etterlyser dette.
Resultatet er en statlig plan som har brutt med Plan- og bygningsloven og andre grunnleggende statlige retningslinjer.
Hovedtrasé for helikoptertrafikk er lagt over Gjersrud-Stensrud, der Oslo kommune har vedtatt planer for en ny bydel med 25.000 beboere.
Når Luftfartstilsynet startet behandlingen av konsesjon for helikopterplass, måtte de be Politidirektoratet kommentere høringsuttalelsene og rydde opp i svakhetene i den statlige reguleringsplanen. Reguleringsplanen har «glemt» at Statnett har kraftledning over området og har behov for inspeksjon av kraftlinjene. Statnetts automatiserte droner og egne helikoptre vil kunne komme i konflikt med helikoptertrafikken ved beredskapssenteret.
Prosjektet slår fast at
«Støy som følge av tiltaket vurderes å gi stor negativ konsekvens for friluftslivet. Støy i nærfriluftsområder anses å ha særskilt negativ konsekvens for barn og unges bruk av området på dagtid.»
Planene har fått massiv kritikk fra friluftsorganisasjoner, som opprinnelig ikke var invitert med i høringsrunden for helikopterplassen. Luftfartstilsynet har ennå ikke godkjent helikopterplassen, og det er fortsatt usikkert om en slik konsesjon er forenlig med Luftfartsloven i forhold til sikkerhetssoner og «allmenne hensyn». Områdene som blir berørt er friluftsområder med stor allmenn psykososial rekreasjonsverdi.
Forholdet til den juridisk bindende Støyforskriften for Oslo er fortsatt ikke avklart. Prosjektet innrømmer at helikoptertrafikk om natten vil gjøre at befolkningen må regne med å bli vekket regelmessig. Kommuneoverlegene har allerede varslet at de ikke vil nøle med å bruke Folkehelseloven til å begrense virksomheten, dersom dette viser seg nødvendig av hensyn til befolkningen.
Støyestimatene er usikre og det er vanskelig å vurdere konsekvenser av støyplager før senteret er bygget og virksomheten har startet opp.
Når beredskapssenteret er etablert, vil det ikke være andre muligheter for støyavbøtende tiltak enn å begrense virksomheten og øvingstidene til Politiet.
Dette er et beredskapssenter hvor ingen tilsynelatende skal overnatte, verken de som kommer fra distriktene for å trene eller de som har beredskap. Dermed er beredskapssenteret bare blitt et avstumpet treningssenter, uten fasiliteter for virkelig å støtte og håndtere personell som skal utgjøre beredskapen i Norge.
Godt nytt år til dere alle!
En fredelig kveld i desember 2017 på Kolbotn, før beredskapssenteret er bygget
Bjørndal, helt sør i Oslo, er den grønne perlen som ble glemt av Justis- og beredskapsdepartementet.
Bebyggelsen på Bjørndal i Bydel Søndre Nordstrand vil ligge 700 meter fra Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Her bor det over 8.000 mennesker som knapt ble nevnt i konsekvensutredningene for beredskapssenteret.
Politiets beredskapssenter står klart 2020. Bjørndal ligger nærmest og vil oppleve støyen fra både utendørs skytebaner, eksplosiver og helikopter.
1-3 millioner skudd på hverdager fra kl. 07:00 – 19:00. Prosjektet skriver selv:
Støy som følge av tiltaket vurderes å gi stor negativ konsekvens for friluftslivet. Støy i nærfriluftsområder anses å ha særskilt negativ konsekvens for barn og unges bruk av området på dagtid.
Norsk forening mot støy har sendt brev til alle de politiske partiene på Stortinget og oppfordret Stortinget til å gjennomføre en ekstern evaluering av beredskapsenteret.
«Ekstern evaluering for å kvalitetssikre det endelige resultatet.
Utfordringene som prosjektet ikke adresserer, går ikke vekk. Vi vil oppfordre Stortinget til å benytte sin mulighet til å gjennomføre en ekstern evaluering av prosjektet før man går til omfattende vedtak for videreføring av selve beredskapsenteret. Det vil sikre det endelige sluttresultatet for et velfungerende beredskapsenter med godt avveide løsninger mot omgivelsene.»
Støyforeningen reiser spørsmål om departementet har desinformert om helikopterstøy.
De påpeker at retningslinje for behandling av støy (T-1442) pålegger beredskapssenteret å legge frem en samlet oversikt over støyen i ett støysonekart. Prosjektet oppfyller ikke kravet i T-1442.
Støyforeningen presiserer videre at prosjektgjennomføringen ikke har vist respekt for befolkningen og lokalt politisk miljø, eller tilrettelagt for medvirkning på en god måte. Senterets miljømessige ringvirkning berører en stor del av Oslos befolkning uten at Oslo kommune var trukket tidsnok inn i prosessen, noe som må være brudd på plan- og bygningsloven. Informasjon ble lagt fram som om det ikke var mulighet til å øve innflytelse på valgt løsning.
Lokale interesserepresentanter har fått dulgde trusler om juridisk oppfølging. Prosjektledelse unndrar seg/forsinker innsyn.
Det er flere eksempler på uprofesjonell prosjektledelse, noe som gir en rimelig bekymring for prosjektets totale kvalitet med alle de hensyn som skal ivaretas.
Hele prosessen rundt Politiets Nasjonale Beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er full av uklar, mangelfull eller direkte feil informasjon fra Justisdepartementet og Politiet. Det er ikke derfor overraskende at Stortinget nok en gang må sende spørsmål til justisminister Per-Willy Amundsen for å få mer klarhet i saken.
Denne gangen er det relatert til riflebanen (utendørs 100/200 meters banen). Spørsmålet er av svært stor interesse: Dersom justisministeren bekrefter det som står i reguleringsplanen (noe annet ville være oppsiktsvekkende), så har vi endelig fått klart svar på at hele argumentet med behov for «realistiske» forhold på skytebanen, faktisk bare er tull. 100/200 meters banen skal, med mindre justisministeren nå ombestemmer seg og setter reguleringsplanen til side, kun brukes til skyting på blink! Skytter skal alltid ligge under overbygd standplass. De ligger i praksis godt inne i et lite hus og skyter ut. Skytterne blir ALDRI utsatt for hverken vær eller vind. På 200 meters hold skal det kun skytes mot fast blink. På 100 meters banen kan blinken dukke opp eller bevege seg fra side til side (det må vel kunne kalles «100 meter løpende terrorist»). I begge tilfeller har skytteren kun lov å skyte i skyteretningen (altså vinkelrett på blinken). Og skytteren skal ligge stille. Godt under tak.
Ærlig talt, herr Justisminister – det er lov å bruke sunn fornuft, og sette prestisje til side. Denne riflebanen kan etableres svært mye bedre med vegger og tak over det hele! Vi har sagt det før, og kommer til å gjenta det til det synker inn: Det gir Politiet bedre treningsmuligheter. De kan skyte mer. De kan skyte oftere. Og de kan gjøre det uten å måtte ta hensyn til hvilken støy det skaper. Og for Stortinget som skal bevilge penger til PNB bør dette være av svært stor interesse. Dersom det ikke lages vegger og tak over riflebanen risikerer vi å få et nasjonalt beredskapssenter som ikke kan brukes fordi skytingen støyer for mye.
Kostnad? Estimert av Stopp støyen og våre kontakter til 50 millioner, eller i statsbudsjett-termer: 0,05 mrd. Hvis det ikke brukes, risikerer vi altså å få et senter til 2,6 mrd som ikke kan brukes!
Stopp støyen! 